mandag 7. november 2016

Ingen skam å snu?

Som mange andre har jeg i perioder følt at jeg ikke strekker til. Jeg har følt at jeg både må være i god form, ha gode karakterer, prestere godt i deltidsjobben, ha et stimulerende sosialt liv, ha de riktige klærne, spise den riktige maten, og samtidig ha tid til å sikre at leiligheten alltid er ryddig, ren og innbydende. Dersom bare én av tingene ikke er på plass er det lett å føle seg veldig mislykket. 

Dette er åpenbart et problem mange kan kjenne seg igjen i, da man stadig leser artikler om prestasjonspresset mange føler på i dag. Mens dette i seg selv er en negativ utvikling som fører til unødvendige belastninger for mange, kan det i tillegg føre til irrasjonalitet ved beslutningstaking.

I et gjesteinnlegg i Dagens Næringsliv i 2009 skrev Trond Døskeland om private investorers tendens til å selge aksjer med gevinst raskere enn aksjer med tap. Han begrunnet oppførselen med at det å selge aksjer med tap er det samme som å innrømme en feilinvestering. (Døskeland, 2016)

Faren i denne oppførselen er at investorene risikerer å tape mye mer enn nødvendig. Ofte er de tapte pengene allerede sunk cost, og aksjenes verdi har ikke nødvendigvis en forventning om å øke. Det mest rasjonelle valget kan ofte være å selge aksjene og heller investere i aksjer med forventet verdistigning. Investorenes frykt for å tape ansikt fører imidlertid til at de holder på aksjene lenger enn de burde. Prestasjonskulturen gjenspeiles altså i investorenes atferd, slik at målet om den perfekte fasade tar over for rasjonelle kognitive vurderinger basert på risiko og sannsynlighet.

En slik prestasjonskultur kan ha alvorlige negative konsekvenser. Et ekstremt eksempel er knyttet til selvmordstallene i Japan. I 2014 var det gjennomsnittlig 70 selvmord per dag, og selvmord er nå den vanligste årsaken til dødsfall for menn mellom 20 og 44. Ofte knyttes selvmordene til blant annet arbeidsløshet og en følelse av håpløshet (Wingfield-Hayes, 2015).

Selvmord har en høyere aksept i Japan enn i Norge, både av historiske og religiøse årsaker, så sammenligningen er ikke nødvendigvis signifikant. Det er imidlertid relevant å vurdere hva denne prestasjonskulturen kan føre til, og innføre tiltak som kan reversere utviklingen vi ser. 

De fleste nordmenn er godt kjent med fjellvettreglene, og kanskje aller mest kjent med reglen nummer åtte: Vend i tide, det er ingen skam å snu. Denne reglen bidrar til å holde det norske folket trygge, og sørger for at vi har en ydmyk holdning til hva som kan skje dersom vi ikke respekterer naturen. Det hadde vært verdifullt å innføre slike holdninger i alle deler av våre liv, både i skolesammenheng, jobbsammenheng, for forventninger knyttet til mat, helse, familie og sosialt liv.


Motreaksjoner til den perfekte fasaden, som aksjoner der det ”vanlige” liv heves fram på sosiale medier, kan også ha stor effekt på folks holdninger til det å prestere. Her har kjente personligheter i TV, film eller Youtube-samfunnet stor makt til å gjøre en forskjell. En slik holdningsendring kan bidra til at det blir mindre stigma rundt å ikke ha et tilsynelatende perfekt liv, og, for de private investorenes del, gjøre det mer OK å av å til gå i tap på aksjer.



Kilder for dette innlegget:
Døskeland, T. (2016, oktober 19). Finansiell psykologi (Forelesningsnotat). Norges Handelshøyskole.
Wingfield-Hayes, R. (2015, juli 3). BBC. Hentet november 8, 2016 fra www.bbc.com: http://www.bbc.com/news/world-33362387