Som
mange andre har jeg i perioder følt at jeg ikke strekker til. Jeg har følt at
jeg både må være i god form, ha gode karakterer, prestere godt i deltidsjobben,
ha et stimulerende sosialt liv, ha de riktige klærne, spise den riktige maten,
og samtidig ha tid til å sikre at leiligheten alltid er ryddig, ren og
innbydende. Dersom bare én av tingene ikke er på plass er det lett å føle seg
veldig mislykket.
Dette er åpenbart et problem mange kan kjenne seg igjen i,
da man stadig leser artikler om prestasjonspresset mange føler på i dag. Mens
dette i seg selv er en negativ utvikling som fører til unødvendige belastninger
for mange, kan det i tillegg føre til irrasjonalitet ved beslutningstaking.
 |
I et gjesteinnlegg i Dagens Næringsliv i 2009 skrev Trond
Døskeland om private investorers tendens til å selge aksjer med gevinst raskere
enn aksjer med tap. Han begrunnet oppførselen med at det å selge aksjer med tap
er det samme som å innrømme en feilinvestering. (Døskeland, 2016)
Faren i denne oppførselen er at investorene risikerer å
tape mye mer enn nødvendig. Ofte er de tapte pengene allerede sunk cost, og aksjenes verdi
har ikke nødvendigvis en forventning om å øke. Det mest rasjonelle valget kan
ofte være å selge aksjene og heller investere i aksjer med forventet verdistigning.
Investorenes frykt for å tape ansikt fører imidlertid til at de holder på
aksjene lenger enn de burde. Prestasjonskulturen gjenspeiles altså i
investorenes atferd, slik at målet om den perfekte fasade tar over for
rasjonelle kognitive vurderinger basert på risiko og sannsynlighet.
En slik prestasjonskultur kan ha alvorlige negative
konsekvenser. Et ekstremt eksempel er knyttet til selvmordstallene i Japan. I
2014 var det gjennomsnittlig 70 selvmord per dag, og selvmord er nå den
vanligste årsaken til dødsfall for menn mellom 20 og 44. Ofte knyttes
selvmordene til blant annet arbeidsløshet og en følelse av håpløshet (Wingfield-Hayes, 2015) .
Selvmord har en høyere aksept i Japan enn i Norge, både av
historiske og religiøse årsaker, så sammenligningen er ikke nødvendigvis
signifikant. Det er imidlertid relevant å vurdere hva denne prestasjonskulturen
kan føre til, og innføre tiltak som kan reversere utviklingen vi ser.
De fleste nordmenn er godt kjent med fjellvettreglene, og
kanskje aller mest kjent med reglen nummer åtte: Vend i tide, det er ingen skam å
snu. Denne reglen bidrar til å holde det norske folket trygge, og
sørger for at vi har en ydmyk holdning til hva som kan skje dersom vi ikke
respekterer naturen. Det hadde vært verdifullt å innføre slike holdninger i
alle deler av våre liv, både i skolesammenheng, jobbsammenheng, for
forventninger knyttet til mat, helse, familie og sosialt liv.
Motreaksjoner til den perfekte fasaden, som aksjoner der det
”vanlige” liv heves fram på sosiale medier, kan også ha stor effekt på folks
holdninger til det å prestere. Her har kjente personligheter i TV, film eller
Youtube-samfunnet stor makt til å gjøre en forskjell. En slik holdningsendring kan
bidra til at det blir mindre stigma rundt å ikke ha et tilsynelatende perfekt
liv, og, for de private investorenes del, gjøre det mer OK å av å til gå i tap
på aksjer.
Kilder for dette innlegget:
Kilder for dette innlegget:
Døskeland, T. (2016, oktober 19). Finansiell psykologi
(Forelesningsnotat). Norges Handelshøyskole.
Wingfield-Hayes,
R. (2015, juli 3). BBC. Hentet november 8, 2016 fra www.bbc.com:
http://www.bbc.com/news/world-33362387
