Kan vi bli mer risikosøkende?

Nordmenn er generelt kjent for å være risikoaverse, og jeg er selv ikke noe unntak. Dette innebærer at jeg ofte heller pådrar meg ulemper enn å risikere et negativt utfall, selv om risikoen for det negative utfallet er lite sannsynlig. Det skjer imidlertid at jeg tar buss uten å kjøpe billett, selv om dette innebærer et potensielt negativt utfall: ikke bare kan jeg måtte betale et stort gebyr, som hadde vært pinlig og dyrt, men jeg hadde hatt hjertebank hele turen og fryktet vekterkontroll, noe som er svært ubehagelig. Jeg har derfor lurt på hva som kan få meg, som er så risikoavers, til å velge alternativet som innebærer høy risiko?

Prospektteorien av Daniel Kahneman og Amos Tversky kan forklare hvorfor mennesker velger å ta stor risiko i sine beslutninger. Hovedpoenget med denne teorien er enkelt: Vi hater å tape mer enn vi liker å vinne. Verdifunksjonskurven bidrar til å forklare fenomenet. 

Verdifunksjonskurven, Kahneman og Tversky, 1979

På ”gains”-siden av kurven er verdikurven konkav: litt gevinst gir høy verdi, men verdien øker ikke proporsjonalt med gevinstens størrelse: den første 1000-lappen har høy verdi, men 1000-lappen du vinner etter du allerede har vunnet en million er av mindre betydning. ”Loss”-siden av kurven er konveks, som innebærer at et lite tap gir stort tap i verdi, mens økning i størrelsen på tapet ikke fører til et proporsjonalt like stort tap i verdi. 

Altså forklarer modellen hvordan vi opplever utfallet av våre beslutninger. En årsak til at mennesker velger å opptre risikosøkende kan være at alle beslutningsalternativene de står overfor er dårlige. Dette er knyttet til det at et større tap ikke nødvendigvis innebærer et like stort oppfattet tap i verdi. For å belyse dette vil jeg bruke bussbilletteksempelet fra over.

Alternativene mine er som følger:

1: Jeg tar bussen uten billett, og har en ekkel følelse hele bussturen. Jeg risikerer å måtte betale stort gebyr og føle skam om jeg blir tatt.

2: Jeg velger å ikke ta bussen, og går hjem. 

Dersom alternativ 2 er dårlig, for eksempel at det vil ta over en time å gå hjem i snøvær i for lite klær, kan alternativ 1 virke veldig fristende. Det er klart det kan hende at man blir tatt uten billett, men kanskje ikke, og da er man sikret en trygg og varm hjemtur. Siden begge alternativene er dårlige, kan det hende at man velger alternativet med høyest risiko. 

I dette tilfellet er det å ta høy risiko knyttet til noe negativt, nemlig å snike på bussen. Ofte kan det imidlertid være positivt å ta høy risiko, som for eksempel når man skal velge hvor man skal sette sparepengene. Det har vist seg at det på lang sikt lønner seg å investere i aksjer heller enn å spare i bank, men de fleste setter likevel sparepengene i banken. 

De fleste artikler som tar opp dette temaet fokuserer på fordelene av å investere i aksjer. Prospektteorien viser imidlertid at man vektlegger tap høyere enn gevinst, og at det dermed ikke duger å fokusere på gevinsten dersom det er høyt potensielt tap involvert. For å lokke nordmenn til å ta høyere risiko burde man kanskje heller benytte seg av en annen strategi. En strategi som spiller på menneskers tendens til å vektlegge tap høyere enn gevinst kan ha større effekter på nordmenns risikovillighet.